Bjørneboe-året 2020

UFORMELL JUBILEUMSSTART: Prof Toril Moi hadde gjenlest Bjørneboe og Mykle og foredro med friske og humoristiske perspektiver hos Nasjonalbiblioteket i desember 2019. (Foto: Dag-Rune Zachariassen, mobilkamera)

Året 2020 er i gang, og en av norsk litteratur sine virkelig store skal feires. Jens Ingvald Bjørneboe ble født 9. oktober 1920 i Kristiansand. Han var redersønn, men ble mest kjent som antroposof, anarkist og rabulist med flere verk som angrep det norske samfunnet i etterkrigstiden, fra skoleverket i «Jonas» til seksualmoralisme i «Uten en tråd».

I tillegg kom det en strøm av kritiske bøker om alt fra landsvikoppgjøret til den europeiske kulturens tendens til vold og bestialitet. Og så har vi poesien.

Bjørneboe var og er en av min favoritter. Selv om jeg under Bjørneboe-arrangementet til Toril Moi ble minnet om at det var «typisk for visse unge menn å ha en «Bjørneboe-periode» i livet».

Det nyttige med nye, brilliante gamle venner fra andre deler av landet er at de minner deg om noe du ikke visste eksisterte i tiden du sjøl var på det verste. En læring man ikke har vondt av. Sjøl ikke etter mange år.

Bjørneboe-året skal markeres gjennom året, selv om forsøket fra fødebyen om å bli et senter gikk rojalt på skogen . Det er i og for seg greit, for selv om Bjørneboe er noe av det viktigste Agder-fylkene har levert til norsk kultur, har ikke verdiene han representerer akkurat så mye med det sørlandske lynne og bibelbelte å gjøre.

Jeg tviler ikke på at en av grunnene til at hans liv og forfatterskap tiltaler meg så voldsomt, er at baklerretet av mørkemenn og bibelbelte fra Sørlandet gir sånn gjenklang fra bibelbeltet på Nordvestlandet. Jeg bodde der i barneskole- og ungdomsskoleårene.

Et av målene i år er å gjenlese noen av mine favoritter, men inspirert av den gode Moi skal jeg lese den med noen års erfaring og alle de stort sett positive endringene spom har skjedd i samfunn og kultur.

ANTROPOSOF: Jens Bjørneboe som lærer på Steinerskolen i 1950-årene. CC-lisens SA. Foto: Leif Ørnelund .

I bakhodet vil uansett den mer tidløse sarkastiske og ironiske Bjørneboe alltid være. Som den gode GenX-er har «10 bud til en ung mann som vil frem i verden» spilt i bakgrunnen for en hel generasjon av kynisk, ironisk og sarkastisk ungdom og voksne.

Selv om den nok speiler mannsrollen på 60-tallet og tidligere sett med nyere øyne.

I

Det første bud er ganske lett:

De som er flest, har alltid
rett.

II

Tenk alltid på hva folk vil si.

Og ta den sterkestes parti.

III

Og tviler du, så hold deg taustil du ser hvem som får
applaus.

IV

Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene.  

V

Følg ingen altfor høye krav. Men si, hva du
har fordel av.

VI

Si alle hva de gjerne hører. Gå stille gjennom alle dører. 

(For sannhet bringer sorg og nød,mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII

Gå aldri oppreist. Snik deg frem. Og gjør deg varm i alle
hjem.

VIII

Husk: Ingen mann kan roses nok. 

Slik bygger man en
venneflokk. 

(Og i et brødre-paradis har du din beste livspolis.)

IX

Av sladder husker du hvert ordtil bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel fortelleret ord til ham som ryktet gjelder!)

X

Hvis siste bud blir respektert, da er din fremtid garantert: 

Følg dristig med i kamp mot troll,-men vis fornuftig måtehold! Skrid tappert
frem i livets strid,- én time forut for din tid!   

 

Jens
Bjørneboe «Samlede dikt»

Gyldendal
Norsk Forlag 1977

(Det skal finnes en alternativ versjon fra miljøet rundt Gateavisa/Blitz som var «10 aktivistbud for en ungdom som vil noe her i verden», som var populær rundt 1990-tallet. Den ble brukt i UV, NU, SU og RU. Følg med for publisering av den)

~ av Dag-Rune den onsdag 1. januar 2020.